tirsdag 24. mars 2009

Porteren på flasker


I går ble porteren tappet over på flasker. 17 liter ga to fulle kasser med 0,33 l flasker og to 0,5 liter flasker, altså 50 flasker som måtte rengjøres og desinfiseres, og så fylles. Dette er den kjedeligste delen ved hjemmebrygging, og jeg merker at behovet for ølfat melder seg hver gang! Flaskebunnsfylleren hjalp til å gjøre prosessen litt enklere, i hvert fall...

Etter to uker til primærgjæring, viste oeschlevekten akkurat under 1020. Det gir en alkoholprosent på ca 5,8. Jeg hadde håpet at den skulle krype seg nærmere 1015, men slik gikk det ikke. Det skyldes mest sannsynlig at jeg ikke har en god nok måte å oksygenisere vørteren før gjæring. Alternativt kan det hende atjeg har mesket på litt for høy temperatur, slik at det har blitt trukket ut mange ugjærbare sukkerarter. Dette kan skyldes dårlig kontroll av temperaturen, eller en liten feilvisning fra termometeret.

For å få kullsyre i ølet, har jeg tilsatt en liten mengde sukker. Det er fortsatt litt levende gjær i ølet som blir med i flaskene, og det vil fortære sukkeret, akkurat slik det gjorde i gjæringsprosessen. Da dannes det CO2, og siden flaskene er forseglet, oppstår det trykk og ølet absorberer kullsyren. Dette kalles naturlig karbonering. Mengden sukker tilsatt påvirker hvor mye kullsyre som dannes, samt at hvis man avbryter gjæringen for tidlig, vil dette også  være med på å bidra til mer kullsyre.  Nå skal ølet stå i romtemperatur i ca 2 uker for å utvikle kullsyre. Deretter settes ølet til lagring, gjerne kaldt. Den døde gjæren vil bunnfelle seg, og ølet vil etterhvert blir klarere. Desto lenger ølet får stå til lagring, desto bedre og klarer vil ølet bli. Normalt bør det få stå i en uke før det kan drikkes, og det kan gjerne lagres i flere måneder. Trikset er å ta smaksprøver i løpet av lagringsperioden for å finne ut når ølet smaker best.

Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet, og håpe at ingen av flaskene eksploderer! I mellomtiden kan jeg sysle med to varmvannsbederede som skal bli varmtvanntank og meskekar i mitt lille bryggeri. Mer om dette senere.

Øyvind

torsdag 12. mars 2009

Læreprosess

Allerede mandag morgen var det liv i gjærlåsen. Nå har det gått fire dager, og det klukker fortsatt livlig, noe som er stor forskjell fra de to første bryggene mine, da klukkingen ga seg etter to dager.   Jeg har senere hørt, fra Ølportalen, at ploppingen ikke er noen god indikasjon på gjæringsforløpet, og at man må ta SG-målinger for å finne ut hvordan det går med ølet. Heldigvis har jeg nå fått montert tappekraner på gjæringsdunkene mine, slik at faren for å utsette ølet for bakterier og annet skit er eliminert. Da er det ingen sak å ta en liten SG-måling i ny og ne, og smake litt på produktet underveis. Det tror jeg også er ganske lærerikt. Må bare klare å være tålmodig, og ikke tappe over på flasker for tidlig.

Jeg har tatt en måling i dag, og nå er ølet nede i SG=1040. Med andre ord, fortsatt et stykke å gå. Ølet ser også ut til å være noe lysere enn jeg hadde sett for meg. Jeg kunne nok ha benyttet mer sjokolademalt.

Ellers har jeg begynt å tenke litt videre på hva jeg vil brygge i fremtiden. Neste øl blir en dry stout, det er noe jeg har bestemt meg for for lenge side. Deretter tenker jeg å prøve meg på en IPA igjen og se om jeg får til et bedre øl enn første forsøk. Planen er å prøve å bli god på noen få typer, slik at jeg lettere kan se (og smake) fremgang etterhvert som jeg bli bedre, og få selve prosessen under huden. Kanskje også eksperimentere med forskjellige malt- og  humlesammensetninger, og prøve forskjellige gjærtyper på samme batch, etterhvert.

Jeg begynner å få en liten mengde tomflasker, så nå trenger jeg ikke å vente til jeg er ferdig med å  drikke opp forrige brygg med å brygge igjen. Jeg ønsker også å spare på noen få flasker av hvert brygg for å oppleve hvordan de utvikler seg med tiden. Nå føler jeg endelig at jeg kan begynne å brygge jevnt og trutt fremover, samtidig som jeg forbedrer utstyret mitt. 

søndag 8. mars 2009

Wohoo!

Da jeg kom opp på kjøkkenet i dag tidlig, og så at det var liv i gjæren, bestemte jeg meg for at dette var et tegn fra gjærguden at det var i dag jeg skulle brygge, ikke i går. Jeg tok en vurdering av maltmengder og meskekarstørrelse, og fant ut det var best å redusere fra 20 til 16 liter øl.

Oppskriften er som følger (obs:for 20 liter øl):

Batch 003
Garms Porter

Malt:

5,5 kg palemalt
0,5 kg munchnermalt
0,2 kg karamellmalt
0,1 kg sjokolademalt
0,05 kg svartmalt

Humle:

40 gram EK Goldings (6,1 %) i 60 min
30 gram Fuggles (4,6 %) i 20 min

Gjær:

Wyeast 1335 British ale II (1 liter starter)

IBU: 30
EBC: 82
OG (estimert): 1062
FG(estimert): 1010

Jeg brukte kontinuerlig skylling, og stoppet skyllingen ved SG=1005 ut av mesken. Da målte jeg SG=1060 for vørteren, noe som gir et utbytte på ca 80, som jeg er fantastisk fornøyd med. Tar forbehold om grove regnefeil, selvsagt:)

Jeg merket i dag at komfyren min slet  med å få vørteren i kok, og måtte tilslutt ty til å trekke gryten med ull for å minske varmetap. Etter endrøy time begynte det å koke, men kanskje ikke så voldsomt som det bør. Her må jeg gjøre noen grep, kanskje skaffe en ekstra varmekilde, eller en kokeplate. Forhåpentligvis vil ting bli bedre når jeg får skaffet meg vvb til varmtvannstank og meskekar, slik at jeg kan sile av vørteren rett i gryten, og ha den stående på en plate. 

Vørterkjøleren fungerte ypperlig, men noen ting må utbedres til neste gang. Jeg må få den lenger ned i gryten. Nesten halve kobberkveilen stakk opp av vørteren, og da blir effekten dertil. I tillegg så dryppet det litt vann ut i overgangen mellom slange om kobber på ut-siden av kveilen, og det dryppet ned i vørteren. Jeg løste det med å stå med en klut som sugde til seg vannet, men det må fikses til neste gang.

Ellers gikk bryggingen veldig bra i dag, og jeg håper resultatet blir bra. Vørteren ble målt til OG=1064, og den hadde mye maltsmak, slik den bør ha. Nå er det bare å være tålmodig!



En bryggers mareritt.

Lørdag 7. mars skulle jeg endelig få brygge igjen. Malt og utstyr fra Petit kom på fredagen, og optimistisk satte jeg igang gjærstarteren. Allerede her begynte jeg å bli skeptisk til helgens brygging. Gjæret var 7-8 måneder gammelt, og når jeg satte igang starteren, var det ikke mye tegn til liv. Jeg kokte opp en ny starter (1 liter vann og en kopp spraymalt), og hadde den oppi erlenmeyerkolben min. Nå den var nedkjølt, ble gjæren overført fra posen og opp i den nye starteren. Jeg ristet og rørte mye på starten, men ingenting skjedde. Etter å ha forhørt meg på ølportalen, så skjønte jeg at dette var normalt, og tok sjansen på at gjæren ville våkne til liv etterhvert.



Jeg dro en tur innom biltema og kjøpte deler til vørterkjøler. Dette var faktisk overraskende enkelt å lage. En kobberkveil, to biter hageslange for vann inn og ut festet med slangeklemmer, hurtigkoblinger for hageslanger og en overgangsnippel til kranen var alt som trengtes.


Så på lørdag morgen startet jeg med å varme vann, måle opp malt og kverne maltet. Jeg benytter en gammel kjølebag som meskekar, og det første jeg lærte i går, var at den er alt for liten til 20 liters brygg. Den ble fyllt til randen! Men det gikk på et vis.

Deretter målte jeg opp humle, og ventet tålmodig på at jeg kunne begynne skyllingen. Da oppsto problemet. Vørteren ville ikke la seg sile ut. Jeg prøvde alt jeg kunne, til og med ofret et gjæringsdunk, men den ville ikke la seg sile. Antageligvis har jeg kvernet malten min for fin, slik at den tettet silen min. Frustrert og sinna kastet jeg hele mesken, pakket sammen og forbannet malten.


I dag er det søndag, og nå plopper det i gjærlåsen til gjærstarteren, og selv om jeg egentlig har blankvåpentrening i dag, så har jeg bestemt meg for å prøve på ny. I skrivende stund er meskingen i gang. Så er det bare å krysse fingre!

Handlelisten fra biltema:
Kobberkveil
Overgangsnippel
1/2" hurtigkolbing
1/2" krantilkopling med 1/2" gjenger
Hageslange
9-19mm slangeklemmer