Da var bryggedagen over. Alt i alt gikk ting bra. Jeg fikk et vedlig høyt utbytte, selv om den siste rullen, som egentlig skal knuse maltet, ikke fungerer skikkelig. Jeg endte derfor opp med OG på 1050, fem poeng over forventet. Må vel da kalle dette en ESB. Dessverre var kuleventilen på kjelen delvis tett, og jeg fikk ikke ut all vørteren. Etter å ha tappet over 19 liter stoppet det opp. Jeg fikk ut en drøy liter til med en reodorløsning, som involverte en slange og min gamle meskesil og hevertprinsippet. Så altså nesten 21 liter vøter. I slike situasjoner er det greit å ha en stor sil å kunne helle vørteren igjen. I hvert fall når man bruker hel humleblomst. Men, det er jo ikke mer enn en liter mindre enn forventet, og det var sikkert to-tre liter til å hente, så utbyttet kan jeg ikke klage på.
Da er det bare å vente igjen da. Mon tro om ølet er ferdig gjæret før madammen kalver. Bare tre dager til den magiske datoen.
-Øyvind
fredag 30. juli 2010
Brygg #26 Garm Biter
I går var jeg hjemme alene, og falt for fristelsen til å ta meg en øl før jeg la meg. Jeg har jobbet med å tømme fatet med 80-shillingen, og da jeg skulle ta et glass i går, ble den jaggu tom! Ikke et halvt glass engang. Hva betyr det? Jo, jeg kan brygge igjen!
Skotten erstattes med en engelsk en, en Best bitter. Dette er så og si samme oppskrift som ESB'n, men den blir litt restemaltpreget, da jeg ikke har nok krystallmalt. Maltmølla har også gått i stykker. Justeringsskruen på den ene siden har falt av, og jeg finner den ikke. Ny er på vei over fra statene. Jeg er ganske spent på utbyttet denne gangen....
Garm Biter (Best bitter)
22 liter, 75% utbytte
Malt:
3,3 kg Marris Otter
0,3 kg Ambermalt
0,3 kg Hvetemalt
0,16 kg Krystallmalt
0,14 kg Carapils
0,05 kg Mørk krystallmalt
Humle:
55 gram East Kent Goldings 4,8% i 60 min
30 gram East Kent Goldings 4,8% i 15 min
40 gram Fuggles 4,11% i 0 min
15 gram East Kent Goldings tørrhumle 5 dager
15 gram Fuggles tørrhumle 5 dag
Gjær:
S-04 English ale tørrgjær (iiiik)
OG(e): 1045
FG(e): 1012
IBU: 39
EBC: 17
Siden jeg spontanbrygger, må jeg altså bruke tørrgjær. Det er det lenge siden jeg har gjort! Håper at denne blir like bra som forrige bitter jeg brygget!
-Øyvind
Skotten erstattes med en engelsk en, en Best bitter. Dette er så og si samme oppskrift som ESB'n, men den blir litt restemaltpreget, da jeg ikke har nok krystallmalt. Maltmølla har også gått i stykker. Justeringsskruen på den ene siden har falt av, og jeg finner den ikke. Ny er på vei over fra statene. Jeg er ganske spent på utbyttet denne gangen....
Garm Biter (Best bitter)
22 liter, 75% utbytte
Malt:
3,3 kg Marris Otter
0,3 kg Ambermalt
0,3 kg Hvetemalt
0,16 kg Krystallmalt
0,14 kg Carapils
0,05 kg Mørk krystallmalt
Humle:
55 gram East Kent Goldings 4,8% i 60 min
30 gram East Kent Goldings 4,8% i 15 min
40 gram Fuggles 4,11% i 0 min
15 gram East Kent Goldings tørrhumle 5 dager
15 gram Fuggles tørrhumle 5 dag
Gjær:
S-04 English ale tørrgjær (iiiik)
OG(e): 1045
FG(e): 1012
IBU: 39
EBC: 17
Siden jeg spontanbrygger, må jeg altså bruke tørrgjær. Det er det lenge siden jeg har gjort! Håper at denne blir like bra som forrige bitter jeg brygget!
-Øyvind
tirsdag 27. juli 2010
Oppdatering på mjøden
Mjøden har stått i en drøy uke nå, og plopper jevnt og trutt. Det ikke som ved øl, hvor det er plopper konstant i noen dager før det roer seg. Det har vært rundt ti sekunder mellom hvert plopp hele veien. Jeg tok en måling på søndag for å se hvor langt den var kommet. Øschlevekten stoppet på 1062! Dette kommer til å ta tid, sikkert fire-fem uker minst. Jeg har tatt kontakt med noen lokale birøkterlag for å få tak i mer honning. Det er ikke noe problem å få kjøpe av dem, men de er nesten utsolgt for fjorårets honning, og årets honning er ikke klart for salg helt enda. Så sånn sett er det ikke så farlig at gjæren bruker god tid. Jeg har også kjøpt inn eplejucie som jeg har tenkt å ha oppi sammen med mer honning. Dette vil bidra med sukker og dra ned pH-en i mjøden, noe som er bra for gjæren. Hmm...kanskje jeg bør tilsette litt med en gang?
Ellers er det ganske stille på bryggefronten. Jeg har fylt syv fat, og alle står nå i kjøleskap. Old alen ble satt inn i går, det er kun med nød og neppe at det går med tre fat i det gamle øleskapet. Platen jeg har satt inn er ikke helt rett, så det ytterste fatet tipper utover. Løsningen ble å feste det i et av fatene bak med litt ducht tape. Så viste det seg at døren ikke ville holde seg lukket, på grunn av fatet som lener seg utover, så døren måtte også teipes fast. Jeg må få rettet opp den platen fatene står på.
Jeg driver nå mest å pønsker ut hva jeg ønsker å brygge etter hvert som fatene går tomme. Jeg har avtale med Rickard om å brygge en DIPA (Double India Pale Ale) med resten av Simcoen jeg fikk låne av ham. Jeg har også lyst til å brygge ESB'n jeg brygget i vinter på ny, for den var god, og jeg fikk drukket for lite av den. Det er også moro å brygge noe man ikke har brygget før, og jeg har derfor lyst til å prøve en belgisk type, antageligvis en brown/abbey ale. Jeg har en god del alkoholsterke øl i beholdningen nå, så da er det greit å brygge noe som er litt svakere. Norbrygg definerer belgisk abbey ale slik:
Snart er tappekraner og utstyr i hus, og det blir stas! Gleder meg som en unge til å endelig få et skikkelig øleskap. Full rapport av ombygging skal selvsagt komme!
-Øyvind
Ellers er det ganske stille på bryggefronten. Jeg har fylt syv fat, og alle står nå i kjøleskap. Old alen ble satt inn i går, det er kun med nød og neppe at det går med tre fat i det gamle øleskapet. Platen jeg har satt inn er ikke helt rett, så det ytterste fatet tipper utover. Løsningen ble å feste det i et av fatene bak med litt ducht tape. Så viste det seg at døren ikke ville holde seg lukket, på grunn av fatet som lener seg utover, så døren måtte også teipes fast. Jeg må få rettet opp den platen fatene står på.
Jeg driver nå mest å pønsker ut hva jeg ønsker å brygge etter hvert som fatene går tomme. Jeg har avtale med Rickard om å brygge en DIPA (Double India Pale Ale) med resten av Simcoen jeg fikk låne av ham. Jeg har også lyst til å brygge ESB'n jeg brygget i vinter på ny, for den var god, og jeg fikk drukket for lite av den. Det er også moro å brygge noe man ikke har brygget før, og jeg har derfor lyst til å prøve en belgisk type, antageligvis en brown/abbey ale. Jeg har en god del alkoholsterke øl i beholdningen nå, så da er det greit å brygge noe som er litt svakere. Norbrygg definerer belgisk abbey ale slik:
L. Belgisk brown (abbey) aleJeg er ikke så begistret for de lyse belgiske type som saison og wit, men de mørke og store ølene synes jeg er gode og spennende øl, slik som Rochefort 8.
OG 1.045-60, FG 1.008-14, vol.% 4,5-6,5, IBU 20-35, EBC 30-75
Gjæres på høye temperaturer, 24-28 C eller høyere! Kandisukker er en vanlig ingrediens. Øltypen kan sees på som en svakere variant av belgisk dobbel - den tilsvarer en belgisk dobbel/abbey ale med noe lavere OG.
B/A: Maltrik, sirupsaktig, karamell, sjokolade. Lett fenolisk og fruktig ("belgisk").
F/U: Mørk kobber til mørk brun. Kjøletåke ved lave temperaturer er ok.
S: Maltrik og myk der de sjokoladeaktige og mildt røstete tonene dominerer. Fruktig (banan), karamellaktig og lett krydret. Fenoler er ønskelig i lave nivåer. Lav til middels bitterhet, humlesmak fra klassiske europeiske sorter kan forekomme. Ingen diacetyl. Kan ha en lett mineralaktig, tørr ettersmak. Smaken skal ikke være tung og søt.
F: Middels fylde.
Eks: Leffe Brune, Maredsous 6 Donker.
Snart er tappekraner og utstyr i hus, og det blir stas! Gleder meg som en unge til å endelig få et skikkelig øleskap. Full rapport av ombygging skal selvsagt komme!
-Øyvind
mandag 19. juli 2010
Mjødbrygg #01
I dag fikk jeg honningen jeg hadde bestilt, og da klarte jeg ikke å vente med å brygge min første mjød. Jeg fikk litt ymse honning, men alt luktet og smakte veldig godt.
Jeg fulgte planen min ganske nøye. Jeg kokte opp 16 liter vann sammen med en spiseskje gjærnæring og vørterkjøleren min, og lot det koke i ti min for å steriliere alt. Deretter kjølte jeg det ned til ca 50 grader og tilsatte honningen. Det gikk med ca fem kg honning, som smakte og luktet nydelig! Jeg fortsatte å kjøle ned til ca 22 grader, helte over i gjæringsdunk, ristet som en gal og tilsatte gjæren. For å ikke få med noe av startervørteren, helte jeg ut all væske og brukte litt av mjøden til å løsne gjærkaken.
OG endte opp på 1080, litt lavere enn jeg hadde tenkt. Til gjengjeld endte jeg opp med 18 liter, så det skyldes en liten regnefeil fra min side (glemte å tenke på antall liter honning). Jeg kommer nok til å kjøpe inn litt mer honning og tilsette. Målet er å komme opp i 12% alkohol.
Alt i alt, gikk ting veldig fint, og det var kjekt å brygge noe som tok under to timer å fullføre. Skjønner fordelen med ekstraktølbrygging!
-Øyvind
Jeg fulgte planen min ganske nøye. Jeg kokte opp 16 liter vann sammen med en spiseskje gjærnæring og vørterkjøleren min, og lot det koke i ti min for å steriliere alt. Deretter kjølte jeg det ned til ca 50 grader og tilsatte honningen. Det gikk med ca fem kg honning, som smakte og luktet nydelig! Jeg fortsatte å kjøle ned til ca 22 grader, helte over i gjæringsdunk, ristet som en gal og tilsatte gjæren. For å ikke få med noe av startervørteren, helte jeg ut all væske og brukte litt av mjøden til å løsne gjærkaken.
OG endte opp på 1080, litt lavere enn jeg hadde tenkt. Til gjengjeld endte jeg opp med 18 liter, så det skyldes en liten regnefeil fra min side (glemte å tenke på antall liter honning). Jeg kommer nok til å kjøpe inn litt mer honning og tilsette. Målet er å komme opp i 12% alkohol.
Alt i alt, gikk ting veldig fint, og det var kjekt å brygge noe som tok under to timer å fullføre. Skjønner fordelen med ekstraktølbrygging!
-Øyvind
Old Ale på fat
Jeg stakk om old alen på fat i går. Etter to uker stoppet den på 1020, akkurat som jeg ønsket. Alltid fint når ting går som planlagt! Det gir old alden ca 7,1%. Tok selvsagt en smaksprøve, og den var lovende. Nå skal den få stå til karbonering i to uker, før den skal få stå og kose seg i øleskapet i boden til jul.
Jeg har plutselig fått store problemer med å forstå hvor mye sukker jeg skal bruke til karbonering, med tanke på temperatur. Beersmith har en kalkulator for å regne ut hvor mye sukker som skal til, og en av parameterene er temperatur. Men, hvilken temperatur er det snakk om? Ved kunstig karbonering er det jo snakk om hvilken temperatur ølet har når kan tilsetter CO2, som gjerne er serveringstemperatur. Og det var det jeg begynte å surre med da jeg skulle finne ut hvor mye sukker jeg skulle bruke. Da måtte jeg ty til Norbrygg, og en artikkel om CO2 for å finne svaret (kun tilgjengelig for . medlemmer av Norbrygg). Ved naturlig karbonering, må man vite temperaturen ved tilsetting av sukkerlake. Dette for å vite hvor mye CO2 som er oppløst i ølet etter gjæring. Desto høyere temperatur ølet har, desto mindre CO2 er oppløst i ølet. Typisk nok, leste jeg dette etter å ha laget sukkerlaken, så jeg har tilsatt kun halvparten av det jeg trenger, men det er ingen krise. Når dette ølet er skal serveres, skal det kobles til tappeanlegget, så det er bare å tilsette mer CO2 kunstig. Jeg må gjøre det samme med porteren også.
Moralen? Bli medlem av Norbrygg, så får du tilgang til mange nyttige og interessante artikler om hjemmebrygging.
-Øyvind
Jeg har plutselig fått store problemer med å forstå hvor mye sukker jeg skal bruke til karbonering, med tanke på temperatur. Beersmith har en kalkulator for å regne ut hvor mye sukker som skal til, og en av parameterene er temperatur. Men, hvilken temperatur er det snakk om? Ved kunstig karbonering er det jo snakk om hvilken temperatur ølet har når kan tilsetter CO2, som gjerne er serveringstemperatur. Og det var det jeg begynte å surre med da jeg skulle finne ut hvor mye sukker jeg skulle bruke. Da måtte jeg ty til Norbrygg, og en artikkel om CO2 for å finne svaret (kun tilgjengelig for . medlemmer av Norbrygg). Ved naturlig karbonering, må man vite temperaturen ved tilsetting av sukkerlake. Dette for å vite hvor mye CO2 som er oppløst i ølet etter gjæring. Desto høyere temperatur ølet har, desto mindre CO2 er oppløst i ølet. Typisk nok, leste jeg dette etter å ha laget sukkerlaken, så jeg har tilsatt kun halvparten av det jeg trenger, men det er ingen krise. Når dette ølet er skal serveres, skal det kobles til tappeanlegget, så det er bare å tilsette mer CO2 kunstig. Jeg må gjøre det samme med porteren også.
Moralen? Bli medlem av Norbrygg, så får du tilgang til mange nyttige og interessante artikler om hjemmebrygging.
-Øyvind
fredag 16. juli 2010
Mjød!
Jeg har lenge hatt lyst til å lage/brygge/sette (hva er riktig, tro?) mjød, men honning er ganske dyrt her i landet, så det har aldri blitt noe av. For en drøy måned siden derimot, fikk jeg bestilt honning fra polen, via en kamerat. Så nå blir det snart brygging av mjød! Så, hva er mjød?
Mjød er en alkoholholdig drikk brygget på honning, vann og gjær. Det er også vanlig å krydre mjød med f.eks. nelik, humle, ingefær, frukt og lignende. Man kan faktisk bruke ganske mye forskjellig i mjød, noe som virker til å være populært i statene, men jeg mener man da begynner å bevege seg vekk fra rikitg mjød.
Mjød har normalt en alkoholprosent på mellom 8-14%, og kan være knusk tørr eller veldig søt og alt i mellom, selvsagt. Dessverre har jeg ikke funnet mjød på polet de siste årene, de hadde en ganske god mjød før, nemlig Suttungs Mjød.
Brygging av mjød skal være enkelt. Det er litt uenighet om hvorvidt man behøver å koke honningen. Honning er ganske utsatt for villgjæring, men koking fjerner mye av aromaen i honningen. Det er jo ikke ønskelig, spesielt hvis man skal lage mjød på kun honning. Jeg kommer til å koke vannet jeg skal bruke første, og så tilsette honningen når vannet er rundt 80 grader. Da bør honningen være lett å blande ut, den blir pasteurisert og jeg beholder aromaen i honningen. Jeg har bestilt wyeast sin Dry mead-gjær, og kommer til å lage en stor starter, slik at gjæren utkonkurreren eventuelle bakterier eller annen gjær.
I motsetning til vørter, inneholder honning nesten ingenting av de næringsstoffer gjæren trenger. Derfor kommer jeg til å lage starteren med spraymalt, som vanlig. Det er også kjempeviktig å benytte masse gjærnæring i mjøden.
Honning gjærer helt ut, så det er ikke uvanlig å ende opp med FG under 1000. Hvis den blir for tørr, kan man tilsette mer honning, men da må man først ha oppi gjærstopp, slik at mjøden ikke gjærer mer. Deretter trenger mjøden lang lagring. En tommelfingerregel jeg har hørt er to månderer pr alkoholprosent. Det vil si at en mjød på 10% bør lagres i 20 måneder! Da er det fint å ha et gjæringskar i glass som mjøden kan stå i før man tapper det på fat eller flasker. Glass er nemlig helt tett, i motsetning til de vanlige plastbøttene, slik at luft ikke kommer inn.
Her er min oppskrift og fremgangsmåte for brygging av min første mjød:
Ca 5,5 kg honning
16 liter vann (mulig jeg bytter ut deler av vannet med eplemost. Hørt at det er godt tips)
Wyeast 4632 Dry mead
OG: 1101 (i følge Beersmith)
FG: Tja, si det
Vannet (og eventuelt eplemosten) kokes, og kjøles ned.
Når vannet er rundt 80 grader, røres honningen i.
Fortsetter å kjøle ned til 20 grader, og tapper over til gjæringskaret.
Rister inn okysgen, og tilsetter gjæren.
La det gjære i minst tre uker, til den er ferdig.
Hvis mjøden er for søt, tilsettes gjærstopp og ny honning, før det stikkes over til nytt gjæringskar for lagring, eventuelt flasker hvis jeg ikke får tak i glassbalong.
Gjærpakken er aktivert, og jeg lager en starter i dag eller i morgen. Til uken skal jeg hente honningen, og så blir det brygging.
Ha en fortsatt god sommer.
-Øyvind
PS.: hvis noen har brygget mjød før, tar jeg gjerne imot råd!
Mjød er en alkoholholdig drikk brygget på honning, vann og gjær. Det er også vanlig å krydre mjød med f.eks. nelik, humle, ingefær, frukt og lignende. Man kan faktisk bruke ganske mye forskjellig i mjød, noe som virker til å være populært i statene, men jeg mener man da begynner å bevege seg vekk fra rikitg mjød.
Mjød har normalt en alkoholprosent på mellom 8-14%, og kan være knusk tørr eller veldig søt og alt i mellom, selvsagt. Dessverre har jeg ikke funnet mjød på polet de siste årene, de hadde en ganske god mjød før, nemlig Suttungs Mjød.
Brygging av mjød skal være enkelt. Det er litt uenighet om hvorvidt man behøver å koke honningen. Honning er ganske utsatt for villgjæring, men koking fjerner mye av aromaen i honningen. Det er jo ikke ønskelig, spesielt hvis man skal lage mjød på kun honning. Jeg kommer til å koke vannet jeg skal bruke første, og så tilsette honningen når vannet er rundt 80 grader. Da bør honningen være lett å blande ut, den blir pasteurisert og jeg beholder aromaen i honningen. Jeg har bestilt wyeast sin Dry mead-gjær, og kommer til å lage en stor starter, slik at gjæren utkonkurreren eventuelle bakterier eller annen gjær.
I motsetning til vørter, inneholder honning nesten ingenting av de næringsstoffer gjæren trenger. Derfor kommer jeg til å lage starteren med spraymalt, som vanlig. Det er også kjempeviktig å benytte masse gjærnæring i mjøden.
Honning gjærer helt ut, så det er ikke uvanlig å ende opp med FG under 1000. Hvis den blir for tørr, kan man tilsette mer honning, men da må man først ha oppi gjærstopp, slik at mjøden ikke gjærer mer. Deretter trenger mjøden lang lagring. En tommelfingerregel jeg har hørt er to månderer pr alkoholprosent. Det vil si at en mjød på 10% bør lagres i 20 måneder! Da er det fint å ha et gjæringskar i glass som mjøden kan stå i før man tapper det på fat eller flasker. Glass er nemlig helt tett, i motsetning til de vanlige plastbøttene, slik at luft ikke kommer inn.
Her er min oppskrift og fremgangsmåte for brygging av min første mjød:
Ca 5,5 kg honning
16 liter vann (mulig jeg bytter ut deler av vannet med eplemost. Hørt at det er godt tips)
Wyeast 4632 Dry mead
OG: 1101 (i følge Beersmith)
FG: Tja, si det
Vannet (og eventuelt eplemosten) kokes, og kjøles ned.
Når vannet er rundt 80 grader, røres honningen i.
Fortsetter å kjøle ned til 20 grader, og tapper over til gjæringskaret.
Rister inn okysgen, og tilsetter gjæren.
La det gjære i minst tre uker, til den er ferdig.
Hvis mjøden er for søt, tilsettes gjærstopp og ny honning, før det stikkes over til nytt gjæringskar for lagring, eventuelt flasker hvis jeg ikke får tak i glassbalong.
Gjærpakken er aktivert, og jeg lager en starter i dag eller i morgen. Til uken skal jeg hente honningen, og så blir det brygging.
Ha en fortsatt god sommer.
-Øyvind
PS.: hvis noen har brygget mjød før, tar jeg gjerne imot råd!
fredag 9. juli 2010
Sommervarme ikke ideelt for brygging
Old alen har nå snart stått i en uke og gjæret. Det var voldsom aktivitet i gjæringskaret i tre-fire dager. Dessverre skyldes nok dette mye av den høye temperaturen. Sommer er sånn sett en dårlig tid å brygge på, med mindre man har en kald kjeller eller gjæringsskap. Termometeret på utsiden av dunken har vist 23-24 grader under stormgjæringen, så tempereturen i vørteren kan fint ha vært 25-26 grader. Ikke bra. Jeg hadde vært litt utålmodig med kjølingen av vørteren, så utgangspunktet for gjæringen var høy. Gjæringen startet ganske fort, så vørteren fikk ikke kjølt seg noe særlig mer før varmeproduksjonen til gjæringsprosessen slo inn. Av en eller annen grunn slo aldri tanken meg å sette ølet i kjøleskapet med UT200, antageligvis fordi stouten står der...men den hadde overlevd noen dager ute av skapet. Sommervarmen påvirker ikke bare gjæringsforholdene, tydeligvis. Jeg gjorde et forsøk med en våt t-skjorte rundt dunken, men det virket ikke til å hjelpe særlig. Forhåpentligvis vil gjæren rydde opp i en del nå som hovedgjæringen er over. Det skal få minst en uke til før jeg stikker om på fat.
Porteren med bacon, Grisefest, ble i går tappet over på flasker. Smaksprøven hadde et hint av bacon i seg, men ikke overdrevet. Mulig at den brente smaken av brunmalt skjuler en del, så det blir moro å smake på etter hvert som ølt utvikler seg. Ellers klarer jeg ikke helt å si hva jeg synes om kominasjonen av øl og bacon. Det er ikke vondt, bare litt sært... Jeg hadde egentlig aldri trodd at dette skulle bli bra, så jeg kan bare bli gledelig overrasket.
-Øyvind
Porteren med bacon, Grisefest, ble i går tappet over på flasker. Smaksprøven hadde et hint av bacon i seg, men ikke overdrevet. Mulig at den brente smaken av brunmalt skjuler en del, så det blir moro å smake på etter hvert som ølt utvikler seg. Ellers klarer jeg ikke helt å si hva jeg synes om kominasjonen av øl og bacon. Det er ikke vondt, bare litt sært... Jeg hadde egentlig aldri trodd at dette skulle bli bra, så jeg kan bare bli gledelig overrasket.
-Øyvind
søndag 4. juli 2010
Brygg #25: Old Ale
Porteren var klart til å stikkes om til fat i dag, og etterlot seg en fersk gjærkake. Dermed blir det brygging av årtes juleøl, en Old Ale. Oppskriften er basert på en artikkel på Norbryggforumet om Old Ale av Gahr Smith-Gahrsen (kun tilgjengelig for Norbryggmedlemmer), og er som følger:
Garm Midtvintersblotøl
22 liter, 80% utbytte
Malt:
5,7 kg Marris otter
0,4 kg Ambermalt
0,3 kg Krystallmalt
0,2 kg Mørk krystallmalt
0,05 kg Sjokolademalt
Humle:
45 gram Target 10,2% i 60 min
25 gram Fuggles 4,1% i 15 min
25 gram Fuggles 4,1% i 1 min
Gjær:
White Labs WLP023 Burton Ale, slurry fra #24 porter
OG(e): 1080
OG(m): 1073
FG(e): 1020
IBU: 41
EBC: 41
Hadde ca 80% utbytte etter mesking, men litt for mye vørter og for lavt sukkerinnhold. Vørteren ble derfor kokt i to timer. Vørteren endte på 1074, litt under forventet, og bare 21 liter.
Porteren ble tappet på fat med 45 gram sukker til karbonering. Siden det ikke er plass i øleskapet til den, må jeg nemlig satse på naturlig karbonering. Blir nesten som Real Ale, med lavt CO2-innhold. Jeg har ikke cask eller håndpumpe til å servere med da, men det er ikke så nøye, strengt tatt. Etter fire dager med eikespon har ølet blitt mer balansert, og jeg gleder meg til å smake på denne til høsten. FG endte på 1020, som var målet.
Etter å ha fylt et fat, satt jeg igjen med ca 6 liter øl. Disse har fått en meget spesiell smakstilsetning, nemlig bacon! Jupp, sideflesk. Bakgrunnen for dette merkelige eksperimentet er en artikkel jeg leste i Brew Your Own om nettopp bacon i øl. Jeg har en venn som er fanatisk glad i bacon, så dette måtte jeg bare prøve. Veldig, veldig nysgjerrig på hvordan dette blir, og hvordan smaken blir. I verste fall har je et fat nydelig porter og 6 liter mislykket eksperiment.
Omtrent 40 gram ble tilsatt i et sekundærgjæringsfat, og skal få stå noen få dager før de flaskes. Jeg skar vekk det jeg kunne av fett fra baconet, og stekte dem så i ca 15 min på 175 grader i stekeovn. Etter dette tørket jeg av det jeg kunne av fett og dumpet dem i karet. Fett er ølets verste fiende når det gjelder skumdannelse, så dette ølet kommer nok ikke til å ha så mye skum. Dette kommer til å bli sært! :-)
Garm Midtvintersblotøl
22 liter, 80% utbytte
Malt:
5,7 kg Marris otter
0,4 kg Ambermalt
0,3 kg Krystallmalt
0,2 kg Mørk krystallmalt
0,05 kg Sjokolademalt
Humle:
45 gram Target 10,2% i 60 min
25 gram Fuggles 4,1% i 15 min
25 gram Fuggles 4,1% i 1 min
Gjær:
White Labs WLP023 Burton Ale, slurry fra #24 porter
OG(e): 1080
OG(m): 1073
FG(e): 1020
IBU: 41
EBC: 41
Hadde ca 80% utbytte etter mesking, men litt for mye vørter og for lavt sukkerinnhold. Vørteren ble derfor kokt i to timer. Vørteren endte på 1074, litt under forventet, og bare 21 liter.
Porteren ble tappet på fat med 45 gram sukker til karbonering. Siden det ikke er plass i øleskapet til den, må jeg nemlig satse på naturlig karbonering. Blir nesten som Real Ale, med lavt CO2-innhold. Jeg har ikke cask eller håndpumpe til å servere med da, men det er ikke så nøye, strengt tatt. Etter fire dager med eikespon har ølet blitt mer balansert, og jeg gleder meg til å smake på denne til høsten. FG endte på 1020, som var målet.
Etter å ha fylt et fat, satt jeg igjen med ca 6 liter øl. Disse har fått en meget spesiell smakstilsetning, nemlig bacon! Jupp, sideflesk. Bakgrunnen for dette merkelige eksperimentet er en artikkel jeg leste i Brew Your Own om nettopp bacon i øl. Jeg har en venn som er fanatisk glad i bacon, så dette måtte jeg bare prøve. Veldig, veldig nysgjerrig på hvordan dette blir, og hvordan smaken blir. I verste fall har je et fat nydelig porter og 6 liter mislykket eksperiment.
Omtrent 40 gram ble tilsatt i et sekundærgjæringsfat, og skal få stå noen få dager før de flaskes. Jeg skar vekk det jeg kunne av fett fra baconet, og stekte dem så i ca 15 min på 175 grader i stekeovn. Etter dette tørket jeg av det jeg kunne av fett og dumpet dem i karet. Fett er ølets verste fiende når det gjelder skumdannelse, så dette ølet kommer nok ikke til å ha så mye skum. Dette kommer til å bli sært! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)